04

Den norske PMI – indeksen for industrisektoren fikk et oppsving til 52,2 poeng i februar fra reviderte 51,1 poeng i januar. Indeksen har vist kraftige svingninger i de siste månedene, og den er fremdeles under snittet i 2019 på grunn av det kraftige fallet i januar. Selv om indeksen ligger over 50 – streken som skiller ekspansjon fra kontraksjon, er det flere stemningssignaler som antyder en oppbremsing i industrisektoren. På litt sikt vil det ikke være utenkelig at stemningen blir negativt påvirket av problemer i leverandørkjeden på grunn av virusepidemien.

Investorene flokket seg om forhåpningen om at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) vil komme opp med en skikkelig stimuleringspakke for å redusere de negative økonomiske konsekvensene av coronaviruset. Prisingen i futures knyttet til sentralbankens politikk implisert i en sannsynlighet på 100 prosent for at sentralbanken skulle kutte styringsrenten med et halvt prosentpoeng på møtet i mars og ytterligere et halvt prosentpoeng på møtet i juli. Det første kuttet kom allerede i går kveld. Innledningsvis reagerte markene positivt, men euforien bikket etter hvert over i en realitetsorientert erkjennelse av tingenes tilstand. Det eksisterer uansett en økende global forventning om at sentralbankene vil foreta et koordinert motangrep for å overvinne de verste effektene av en global økonomisk oppbremsing. Dette skjer samtidig som fabrikker og skoler stenger og offentlige tilstelninger blir avlyst i et forsøk på å minske spredningen av viruset. Flere stiller seg likevel tvilende til om disse tiltakene faktisk vil ha en positiv effekt eller om sentralbankene faktisk ønsker å leve opp til forventningene. Det handler først og fremst om problemets natur. Finans- og pengepolitikk kan påvirke etterspørselen i en økonomi ved å senke lånekostnaden og putte penger i folks lommebok. Det vil likevel være vanskeligere å reparere skadede globale leverandørkjeder eller å overbevise mennesker om at det er trygt å fly, delta på offentlige møter eller til og med gå til skolen. Den største utfordringen for pengepolitikken er uansett at rentenivået på den globale arenaen allerede er lavt. Markedet har blitt «druknet» med likvider siden finanskrisen. Det har ikke nødvendigvis bidratt tikl å løse floken. Ytterligere pengepolitiske stimuleringer vil trolig bare bidra til å forskyve problemet frem i tid. Det blir som å legge klopper av kartong på en myr. Det fremstår tørt og ryddig ved første øyekast, men utfordringen knyttet til å gå tørrskodd lurer under overflaten.

I eurosonen falt veksten i konsumprisene i februar i forhold til januar. Prisene var fra år til år 1,2 prosent høyere per februar og 1,4 prosent høyere per januar. Oppbremsingen kan hovedsakelig spores til et fall på 0,3 prosent fra år til år i energiprisene. Dersom energikomponenten og de volatile prisene på ubearbeidet mat holdes utenfor, akselererte inflasjonen til 1,4 prosent fra år til år fra 1,3 prosent i januar. En separat indeks som måler prisutviklingen i varene i det øyeblikket som de forlater fabrikkhallene, og som antyder den fremtidige utviklingen i konsumprisene, steg med 0,4 prosent over måneden i januar, men var likevel 0,5 prosent lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Dette kan selvsagt ha sammenheng med høyere pris på innsatsvarer som en følge av leverandørproblemer i kjølvannet av virusutbruddet.