• september

    29

    tirsdag kl. 08:17

    Det er knapt bevegelser ved de asiatiske børsene på tirsdag etter en god dag på børsene i Europa og USA på mandag. Månedsskiftet september/oktober markerer også fridager i deler av Asia med «Golden Week» i Kina.

    Den malaysiske eksporten falt med 14,5 prosent i august sammenlignet med i juli og en nedgang på 2,9 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Konsensus lå på en vekst.

    Den sørkoreanske industriproduksjonen falt med tre prosent i august – også var svakere enn ventet.

    Dette gjenspeiler svakere globale utsikter gitt oppblomstringen av koronaviruset i USA og mange europeiske land.

    Rykter om en fornyet tro på en ny amerikansk stimuluspakke bidro til oppgangen på børsene i USA.

    Lederen for representantenes hus, Nancy Pelosi, sa i helgen at det er en sjanse for at det kan oppnås en avtale om ny stimuluspakke.

    Norske kroner styrket seg mandag og ligger rundt 11,05 pga sterk børs og oljepris på litt over USD 42.

  • september

    28

    mandag kl. 08:40

    Mandag morgen la Statistisk sentralbyrå frem tall for detaljomsetningen, ikke medregnet salg av motorkjøretøy, fra juli til august. Den ferske indeksen viser en nedgang på 4,9 prosent i august. Fallet til tross er imidlertid salgsvolumet fortsatt betydelig høyere enn før koronaepidimien rammet Norge.

    Børsene rundt om i verden fikk en etterlengtet oppgang på fredag. De siste dager har man sett et bredt børsfall over hele linja med usikkerhet rundt økningen i antall smittede i verden og svake makrotall. Fra disse nivåer på verdens børser er det kanskje ikke unaturlig med korreksjoner .

    Norske kroner er fortsatt svak og retningen fremover er vanskelig å spå. Oljeprisen ligger rundt USD 41.

     Det amerikanske privatforbruket for august står i fokus på torsdag og fredagens arbeidsmarkedsrapport vil kanskje vise at den positive tendensen med en flere sysselsatte har vedvart. Markedet vil også holde øye med de kinesiske PMI-tallene onsdag morgen for å få en pekepinn på utviklingen i den globale økonomien. I Europa blir ukens høydepunkt fredagens inflasjonstall. Markedet vil også holde et øye på hvor mye Norges Bank vil kjøpe av kroner

     

  • september

    25

    fredag kl. 08:43

    Den sveitsiske sentralbanken meldte på gårdagens sentralbankmøte at den holder stø kurs. Pandemien har fortsatt i følge SNB en sterk påvirkning på den økonomiske utviklingen. Sentralbanken vil derfor opprettholde sin ekspansive pengepolitikk. Ved å gjøre det håper den å begrense de negative konsekvensene av pandemien på den økonomiske aktiviteten og inflasjonen. SNB holdt styringsrenten uendret på -0,75 prosent på gårsdagens møte. Fordi den sveitsiske francen i følge SNB fortsatt er relativt høyt verdsatt, er sentralbanken enn så lenge villig til å intervenere i valutamarkedet ved behov. Omfanget avgjøres utfra den overliggende valutakurssituasjonen. Sentralbanken vil også fortsatt forsyne banksektoren med en generøs mengde likvider gjennom SNB COVID – 19 refinansieringsfasilitet (CRF). SNB vil også være aktiv i markedet for gjenkjøpsavtaler dersom markedssituasjonen krever det. I følge SNB er den ekspansive pengepolitikken nødvendig for sikre passende pengepolitiske forhold i Sveits og for å stabilisere økonomisk aktivitet og prisutvikling. Den lave renten legger til rette for gunstige finansielle forhold, og i kombinasjon med sentralbankens villighet til å intervenere vil den bidra til å begrense en eventuell styrking av francen. CRF og lånene som er garantert av myndighetene vil i felleskap i felleskap sikre en betydelig tilgang på kreditt og likviditet i økonomien. Budskapet fra SNB er stort sett i den samme gaten som fra andre sentralbanker bortsett fra den delen som handler om å påvirke valutakursen direkte i markedet. Ordlyden er likevel ikke ny. Den sveitsiske sentralbanken sa i 2011 at den ville holde vekslingskursen mellom EUR og CHF på 1,20 uansett kostnad. Kursmålet ble satt fordi eurokrisen forårsaket en massiv flukt til francen som da fungerte som en sikker havn. Den 15. januar 2015 ga SNB likevel slipp på «fastkursregimet» mot EUR i frykt for senskadene som denne politikken kunne påføre økonomien. Den sveitsiske francen styrket seg umiddelbart med 30 prosent mot EUR. I etterkant har francen stort sett fått flyte fritt, men SNB har likevel fra tid til annen kommunisert sin villighet til å intervenere ved behov. Om det faktisk skjer ved det første, er uklart.

    Sentralbankstyret i Norges Bank offentliggjorde sitt pengepolitiske standpunkt i går. Det var ingen store overraskelser der i gården, noe som for så vidt er positivt med hensyn til forutsigbarhet, og budskapet var derfor ganske likt som på det forrige møte. Hverken styringsrenten eller rentebanen ble justert. Norges Bank sa følgende om avgjørelsen:

    «Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

    Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Aktiviteten har tatt seg opp gjennom sommeren, og arbeidsledigheten har avtatt videre. Den økte spredningen av koronaviruset kan bremse oppgangen den nærmeste tiden. Det vil ta tid før produksjon og sysselsetting er tilbake på nivåene fra før pandemien. Den underliggende inflasjonen er over målet, men styrkingen av kronen siden mars og utsikter til lav lønnsvekst tilsier at den vil avta.

    Lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. På den annen side kan en lang periode med lave renter øke faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

    – Det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til vi ser klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

    Prognosen for styringsrenten er lite endret fra forrige pengepolitiske rapport og innebærer en rente på dagens nivå de neste par årene. Deretter øker renten gradvis etter hvert som aktiviteten nærmer seg et mer normalt nivå.» (Kilde: norges-bank.no)

    Stemningen bedret seg blant næringslivsaktørene i både Tyskland og Frankrike i femte måned på rad i september. Utviklingen bærer med seg et håp om at eurosonens to største økonomer vil hente seg inn etter et tøft første halvår. IFO – instituttes undersøkelse antyder en relativt robust vekst i begge økonomier i tredje kvartal, men også at veien videre er preget av stor usikkerhet. Stigende smittetall og en ny runde med restriksjoner er en viktig forklaring. I følge IFO steg «klima – indeksen» som måler tyske markedsaktørers vurdering av både gjeldende markedsforhold og forventinger til fremtiden til 93,4 fra 92,5 i august. I Frankrike steg en lignende indeks til 92 fra 90 i august. Den franske indeksen er nå på sitt høyeste nivå siden februar. Det vil si før landet tok skrittet inn i en to måneders nedstengning etter virusutbruddet. Noe som førte økonomien inn i en resesjon. Delindeksen for industrisektoren fremhevet seg med et hopp fra 92 til 96 poeng, mens delindeksen for tjenestesektoren steg fra 93 til 95. Denne tendensen eller forskjellen har også vært synlig PMI – tallene som kom tidligere i uken.

    Antallet av arbeidsledige US – amerikanere som søkte om dagpenger for første gang hos statlige ledighetsbyråer steg mer enn ventet i forrige uke. Utviklingen støtter synet om at den økonomiske innhentingen fra COVID – 19 pandemien har mistet litt «trøkk» når offentlig støtteordninger er i ferd med å utløpe. Antallet av søknader nådde på et sesongjustert grunnlag 870 000 i forrige uke. Tilsvarende var tallet 866 000 i foregående uke. Dermed ligger antallet fortsatt, med god margin, over toppen på 665 000 under resesjonen fra 2007 til 2009. Det er likevel et lyspunkt at søknadsbunken har falt fra toppen som ble nådd i slutten av mars. Selv om aktivitetsnivået i økonomien som helhet tok seg opp etter at økonomien ble gradvis gjenåpnet i slutten av mai, har etterspørselen i tjenestesektoren vært et forholdsvis tgrist kapittel. Tjenestesektoren er uten tvil den dominerende sektoren i USA, og lav etterspørsel i her bidrar til å holde ledigheten på et høyt nivå.

  • september

    24

    torsdag kl. 08:47

    Blodrøde aksjemarkeder preger igjen bildet. Markedene er bekymret for at innhentingen i økonomiene har mistet moment. I USA stengte Dow Jones og S&P 500 ned henholdsvis -1,92 og -2,37 prosent. Bildet er temmelig likt i Asia. Der er den japanske Nikkei 225 og TOPX i øyeblikket ned -1,11 og -1,08 prosent. Den kinesiske Hang Seng og SSEC er ned -1,88 og -1,60 prosent. Den australske ASX 200 er ned -0,80 prosent. Oljeprisen er tilnærmet uforandret, men den norske kronen har satt fart nordover og kvoteres i skrivende stund til 11,12 mot EUR.

    Statistisk sentralbyrå (SSB) meldte i går at 5,2 prosent av arbeidsstyrken (sesongjustert) var arbeidsledige i juli. Tallet er egentlig et snitt av utviklingen i perioden fra og med juni til og med august. SSB sier for øvrig følgende om dataene:

    «Ifølge sesongjusterte tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var det færre arbeidsledige i august enn i juli. Det var fortsatt langt flere arbeidsledige i august enn før koronakrisen inntraff. De foreløpige sesongjusterte rene månedstallene viser at det var 34 000 flere arbeidsledige i august enn det trendtallet for februar viste. Svært mye av økningen henger sammen med at de som ble permitterte i begynnelsen av kronaepidemien og har vært permittert i mer enn 90 dager, nå regnes som arbeidsledige i AKU. Det sesongjusterte rene månedstallet på arbeidsledige for august var 141 000, dette tilsvarer 5,0 prosent av arbeidsstyrken. De sesongjusterte tallene fra Nav viser at 121 000 var registrert som arbeidsledige i august.» (Kilde: ssb.no)

    Aktiviteten ved japanske fabrikker falt også i september. Den foreløpige innkjøpssjefsindeksen (PMI) var stort sett uendret med en marginal korreksjon til 47,3 fra 47,2 i forrige måned. Denne indeksen måler utviklingen i et knippe av variabler som summeres til en total poengsum. Et resultat over 50 – streken indikerer at fabrikkene opplever en forbedring i de fleste variablene. Det vil med andre ord si økt aktivitet. Innkjøpssjefsindeksen er et av de mest populære nøkkeltallene i markedet. Den har blant annet vist en egen evne til å forutse vendepunkter i konjunktursyklusen, og den er i stand til å ligge i forkant av kurven for å avsløre økt inflasjonspress i økonomien.

    Detaljene i undersøkelsen viser at produksjonen falt for første gang på fire måneder. Produksjonsnedgangen veier tungt på den totale poengsummen som ligger under 50 - streken for syttende måned på rad. Nye ordrer falt også i september. Det tyder på at etterspørselen fremdeles er dempet. Totalbildet av økonomien ser likevel kanskje litt lysere ut dersom det blir sammenlignet med situasjonen under høydepunktet i pandemien i andre kvartal. Selv om aktiviteten fremdeles faller i fabrikkene, viser dataene at enkelte variabler som ordrer og leverandørers leveringstid ikke faller like raskt som tidligere. Andre positive tegn i undersøkeselen inkluderer aktørenes syn på fremtidig produksjon som steg til sitt høyeste nivå på to år. Det er med andre ord ikke helt mørkt.

    I eurosonen bremset aktivitetsveksten kraftig og gikk nesten i stå i september da tjenestesektoren slengte girspaken i revers. Forklaringen er uten tvil oppsvinget i smittetilfeller og innføringen av nye restriksjoner fra myndighetene. Nedturen i tjenestesektoren veide tyngre på den sammensatte innkjøpssjefsindeksen enn oppsvinget i produksjonssektoren som faktisk var det kraftigste på to år. Da pandemien var på sitt verste i løpet av andre kvartal stengte de fleste landene i eurosonen store deler av samfunnet for å begrense smitten. Det førte i bunn og grunn til en stillstand i den økonomiske aktiviteten, men etter at smittetilfellene begynte å falle, firte myndighetene på restriksjonene. Nå er det altså budskapet fra myndighetene «Rykk tilbake til start». Meldingen førte til et fall i innkjøpssjefsindeksen til 50,1 i september fra 51,9 i august. Dermed ligger den på vippen til å indikere et fall i den totale økonomiske aktiviteten. Foreløpig tall for tjenestesektoren viser et fall i PMI til 47,6 i september fra 50,5 i august. Situasjonen er motsatt for industri- og videreforedlingsindustrien om opplevde en økning i PMI til 53,7 i september fra 51,7 i august. En delindeks som måler produksjonsvolumet steg til 56,8 fra 55,6. Økningen er den kraftigste siden tidlig i 2018. Undersøkelsen viser også at bedriftene i produksjonssektoren planlegger å redusere antallet av ansatte til tross for litt lysere utsikter. For øvrig steg delindeksen for henholdsvis ordrer og fremtidsutsikter til henholdsvis 57,1 og 60,3 og indikerer at den positive utviklingen vil fortsette. Stemningen har tydeligvis blitt bedre etter hvert som fremtidsutsiktene har blitt lysere, men denne optimismen er trolig avhengig av at infeksjonsraten faller. Det er langt fra sikkert at den vil gjøre det i de kommende månedene.

    Gårsdagen var tydeligvis dagen for å offentliggjøre PMI – målinger. Den siste undersøkelsen fra Storbritannia viser at innhentingen i økonomien mistet litt moment i september. Akkurat som i resten av Europa har bedrifter med direkte kontakt med sluttbruker opplevd store problemer i de siste ukene på grunn av smitteoppblomstringen. I tillegg utløp et offentlig program for godtgjøring i støttet til restauranter og puber. Den sammensatte innkjøpssjefsindeksen fra IHS falt til 55,7 poeng som er laveste nivå på tre måneder. Indeksverdien viser riktignok nok at veksten i både tjeneste – og produksjonssektoren fremdeles er sterk, men den reflekterer også en svakere utvikling i nye ordrer og lavere forventninger til fremtiden.

    Historien er stort sett den samme i USA. Aktivitetsnivået falt i september da oppgang i produksjonssektoren ble mer enn utlignet av en nedgang i tjenestesektoren. Alt i alt tyder dataene på en svakere moment i økonomien i tredje kvartal. Økte smittetall er en forklaring, men det er også et poeng, ikke bare i USA, at statlige tiltakspakker til både bedrifter og arbeidsledige er i ferd med å tørke inn. Sentralbanksjef, Jerome Powell, poengterte for øvrig nettopp dette i sin tale til kongressen i går kveld. Det er i følge Powell ikke tiden for å legge inn årene og seile vilkårlig av sted. Innhentingen i økonomien vil ifølge Powell gå raskere dersom støtten kommer fra både sentralbanken og kongressen. Uansett falt innkjøpssjefsindeksen fra IHS Markit til 54,4 i september fra 54,6 i august. Indeksen ligger dermed fortsatt over 50 – streken som skiller oppgang fra nedgang.

  • september

    23

    onsdag kl. 08:30

    Europeiske aksjer klatret tilbake på stolsetet i går etter et kraftig nedsalg i forrige sesjon. Aksjer innenfor både teknologi og helse hentet seg inn, men bekymringene for nye restriksjoner i Storbritannia og andre steder med hensyn til å begrense smitten tynget fremdeles aksjer knyttet til reiseliv. Den brede europeiske aksjeindeksen STXE 600 steg 0,47 prosent etter sitt kraftigste fall på nærmere tre måneder. Detaljene viser en oppgang i Tyskland (DAX 0,97 %), Frankrike (CAC 40 0,37 %), Storbritannia (FTSE 100 0,78 %), Sverige (OMXS30 0,75 %) og Norge (OSEBX 1,25 %) På den andre siden av kjølen steg S&P 500 og Dow Jones med henholdsvis 1,05 og 0,52 prosent. I Japan er Nikkei 225 og TOPX er i øyeblikket ned henholdsvis 0,06 og 0,13 prosent. De japanske aksjene falt etter å ha holdt stengt både mandag og tirsdag. Aksjemarkedene i Kina ligger svakt i pluss med Hang Seng og SSEC på henholdsvis 0,17 og 0,31 prosent.

    Bank of Japan, Federal Reserve, ECB og Bank of England er eksempler på sentralbanker som har avfyrt bredside etter bredside inn i egen økonomi for å sparke i gang aktiviteten. De har til felles at de har benyttet seg av stort sett hele arsenalet av tilgjengelige virkemidler, og de kan nok være enige om at tiltakene har hatt en begrenset virkning på etterspørselssiden i økonomiene. Inntjeningen til bedriftene er fortsatt forholdsvis lav, spareraten er stigende og inflasjonen er fortsatt svært moderat. Det kommer riktignok svake signaler som antyder at inflasjonsutsiktene er i ferd med å endre seg på litt lengre sikt. Uansett, nå har turen kommet til den australske sentralbanken for å grave dypt i våpenskapet. Sentralbanken vurderer ulike pengepolitiske valgmuligheter som blant annet inkluderer intervenering i valutamarkedet og negative renter for nå inflasjonsmålet og holde arbeidsledigheten på et lavt nivå. Den har allerede kuttet renten til et rekordlavt nivå på 0,25 prosent. Siste justering ble gjort på et ekstraordinært møte i midten av mars for å komme følgende av koronaviruset i forkjøpet. Sentralbanken har også lansert et «ubegrenset» program for kjøp av statsobligasjoner og sørget for at bankene har fått tilgang til en billig finansieringskilde. Den har holdt renten uendret siden møtet i mars. Samtidig har sentralbanken uttalt at den vil fortsette i samme spor med en særdeles tilpasset pengepolitikk så lenge det er nødvendig for å støtte økonomien. I går kom det likevel signaler fra sentralbanken om at den vurderer å endre virkemidler siden hverken inflasjonen eller sysselsettingen har nådd målet. En mulighet som sentralbanken vurderer er å kjøpe statsobligasjoner med løpetid over tre år. Sentralbanken har som mål at direkteavkastningen på tre års løpetid skal ligge på 0,25 prosent. Intervensjon i valutamarkedet har også blitt vurdert, men banken har senere uttalt at en slik inngripen i markedet trolig ikke tjener sin hensikt i øyeblikket siden den australske dollaren ser ut til å være på linje med sine fundamentale data. En tredje mulighet som er oppe til vurdering er å senke styringsrenten uten å ta den over i negativt territorium. Den fjerde og siste muligheten som er vurdert er negative renter. For sentralbankstyret t med sentralbanksjef, Debelle i spissen, fremstår ikke negative renter som et ønsket alternativ siden de empiriske bevisene for at de faktisk fører til noe positivt er svært tvilsomme.

    Turen går fra The land down under til Sôta bror. Den svenske sentralbanken, Riksbanken, holdt som ventet pengepolitikken undret på gårsdagens rentemøte. Samtidig uttaler sentralbanken at økonomien har vist tegn på bedring, men at både penge- og finanspolitikken må støtte veksten i lang tid. Sveriges økonomi har faktisk klart seg langt bedre enn mange andre land i Europa, og sentralbanken forventer at bruttonasjonalproduktet vil falle med rundt 3,6 prosent i år. Det er bedre enn fryktet. Etter et katastrofalt andre kvartal, kan det se ut som om økonomien har rundet et hjørne, men sentralbanken oppfordrer til forsiktighet. Den uttaler at selv om innhentingen vil fortsette i de kommende årene, vil effektene av pandemien på den globale økonomien bli langvarige, og utviklingen fremover vil være utsatt for kraftig tilbakeslag på både kort og lang sikt. Riksbanken har så langt i pandemien stilt opp med en redningspakke som inkluderer lån og et utvidet program for kjøp at statspapirer på 500 milliarder svenske kroner for å sikre kredittilgangen og likviditet i banksektoren. Siden kranen allerede stå tilnærmet på fullt, vil trolig ikke sentralbanken foreta store endringer i pengepolitikken i tiden fremover. Det hører også med til historien at myndighetene nå bidrar til å løfte økonomien og skape arbeidsplasser. Kampen mot koronaviruset er langt fra vunnet. Det vil bli flere runder i ringen i tiden som kommer.

    Innenfor videreforedlingsindustrien i Storbritannia kunne produsentene i går melde om et kraftig fall i ordreinngangen for den neste tremånedersperioden per september. De sa samtidig at produksjonen vil være svak for resten av året på grunn av COVID – 19 og bekymringer om Brexit. Det månedlige nøkkeltallet for endringer i ordreboken fra konføderasjonen av britisk industri (CBI) falt til –48 i september fra -44 i august. Resultatet ble dermed langt verre enn markedets forventning, og indeksen ligger i øyeblikket langt unna sitt langsiktige gjennomsnitt. Britiske myndigheter strammet i går til skruen for å bekjempe viruset. Tiltakene inkluderte blant annet at pubber og restauranter må stenge senest klokken 22.00. De har også snudd på helen og anbefaler nå britiske arbeidstakere om å jobbe hjemmefra dersom det er mulig. Dataene fra CBI viser også at produsentene er litt mindre pessimistiske med hensyn til utviklingen i produksjonen over de neste tre månedene, men de venter fortsatt at den vil falle.  

  • september

    22

    tirsdag kl. 08:15

    Gårsdagen var blodrød på de europeiske aksjemarkedene. Økt bekymring for et voldsomt oppsving i antallet av nye smittetilfeller over hele kontinentet og en skikkelig nesestyver til HSBC og Standard Chartered, var trolig en stor del av forklaringen. De to bankene skal angivelig ha flyttet mistenkelige midler over landegrensene de siste par tiårene. HSBC som fokuserer på utlån i Asia falt med 4,0 prosent som er et nytt lavmål siden mars i 2009. Kollegaen Standard Chartered falt på sin side 4,4 prosent. Begge bankene beskyldes som nevnt for å ha overført penger med mistenkelig opphav eller mottaker til tross for at interne rutiner skal ha merket overførslene med et rødt flagg. Barclays og Deutsche Bank som også var listet i rapporten, falt med henholdsvis 5,6 og 5,8 prosent. Inntil an endelig avklaring foreligger, foreslår det statlig drevet kinesiske Global Times i en rapport å inkludere HSBC på landets liste over motparter som ikke er til å stole på. Listen inneholder utenlandske selskaper som bryter kinesisk lov eller utfører «illegale handlinger». En indeks for den europeiske banksektoren, som for øvrig allerede er ned 40 prosent så langt i år i og med markedsproblemene med pandemien og et generelt sett lave renter, falt med nærmere 5 prosent i går. Ferske tiltak i både Spania og andre europeiske land og nyheter om at statsminister Boris Johnson vurderer å innføre en ny runde med nedstengning av det britiske samfunnet sendte indeksen for økonomisk aktivitet knyttet til reise og fritid ned 5,3 prosent.

    I Asia falt den kinesiske Hang Seng (Hong Kong) og SSE – indeksen i natt med henholdsvis 0,66 og 0,49 prosent. I Australia falt referanseindeksen, ASX 200, med 0,67 prosent. De japanske markedene holder for øvrig fortsatt stengt på grunn av offentlige høytidsdager. I USA sluttet Dow Jones og S&P 500 ned henholdsvis 1,84 og 1,15 prosent. Oljeprisen har beveget seg marginalt, og et fat med nordsjøolje ligger i øyeblikket på 41,3 dollar. Bunnen falt helt bort under den norske kronen mot de store valutaene. EURNOK kvoteres i øyeblikket på 10,95 som betyr at kronen er rundt 1,6 prosent svakere fra samme tidspunkt i går mot EUR.

  • september

    21

    mandag kl. 09:04

    De asiatiske aksjemarkedene og de fleste valutaene har beveget seg forholdsvis lite gjennom mandagen. Investorene venter på nye signaler om eventuelle skattemessige stimuleringer i USA og en mulig vaksine mot koronaviruset etter en voldsom smitteoppblomstring i Europa. MSCI’s bredeste indeks for utviklingen i aksjer i Asia – og stillehavsregionen utenfor Japan var 0,1 prosent svakere på morgenkvisten i sentraleuropeisk tid. Den var likevel ikke langt unna toppen på 568,84 poeng i juni i 2018. Den Australske referanseindeksen ASX 200 er i øyeblikket ned 0,5 prosent mens NZX 50 i New Zealand er ned 0,81 prosent. Også det kinesiske aksjemarkedet åpnet i rødt med SSEC ned 0,73 prosent og Hang Seng ned 1,62 prosent. Selv om innhentingen i de ulike økonomien fortsetter, tyder ting på at utviklingen har mistet litt moment. Veien videre vil trolig bli både humpete og full av fallgruver. De japanske markedene holdt for øvrig stengt i dag på grunn av offentlig helligdag.

    Det store spørsmålet med hensyn til utviklingen i økonomien i koronakrisen er hvor dyp eller langvarig nedturen vil bli. Det blir snakket om både V –, U – og W – formede nedturer, enkeltdipper og dobbeltdipper. De fleste har håpet på en V – formet innhenting som indikerer en relativt rask innhenting i økonomien. En undersøkelse blant britiske aktører innenfor videreforedlingsindustrien antyder likevel at disse ikke ser noe bevis for en såkalt V – formet innhenting. Derfor har flere bedrifter planer om å justere ned investeringene kraftig i tiden som kommer. Undersøkelsen viste at planlagte investeringer falt til – 32 prosent fra – 26 prosent og var dermed nesten på nivåer som siste ble sett under finanskrisen. Produsentene har riktignok startet klatreturen ut av avgrunnen som er skapt av koronaviruset. Det er likevel lite som tyder på at den klatreetappen skal være fort unnagjort. Den blir langvarig inntil normale tilstander blir nådd. Sannsynligheten for at EU og Storbritannia mislykkes i å komme til enighet om en handelsavtale før overgangsfristen for Brexit utløper, er absolutt å regne med som en risiko. Det vil i så fall vær spikeren i kisten for flere britiske produsenter. Produksjonen i den britiske produksjonssektoren var i juli fortsatt 8,7 prosent under nivåene vi så før pandemoen sparket beina under økonomien. På lik linje med andre indikatorer i arbeidsmarkedet, har produsentenes forventninger til arbeidsmarkedsforholdene i tiden som kommer blitt dårligere. En liten trøst finnes i at produsentene stiller seg litt mer positivt til produksjonen fremover.

  • september

    17

    torsdag kl. 08:25

    Rentemøte i Federal Reserve inneholdt ingen overraskelser. De holder på signalene om nullrenter i lang tid fremover.  Fed vil nå søke å holde rentene lave helt til arbeidsmarkedet er tilbake nær full sysselsetting, og inflasjonen tilbake på rett spor. Siden sist, har Feds anslag for den amerikanske økonomiene bedret seg. Men de er fremdeles nokså dystre. Fortsatt er  anslagene om en arbeidsledighet på 4 prosent i 2023, og inflasjonen som øker til 2 prosent først i 2023. Dette indikerer  at nullrenten vil være med oss i lang tid fremover.

    Markedrt har reagert  med å sende børsene litt ned både i USA og Asia.Den amerikanske 10 åringen er uforandret på 0,68.  Futures  indikerer en ytterligere nedgang de europeiske børsene i dag, og for de amerikanske indeksene.

    Oljeprisen hadde en bra dag igår og steg til over USD 42 med , før dette har snudde igjen i morgentimene. Den norske kronen styrket seg også gjennom dagen igår, men har lagt seg rundt  10,70. på morgenkvisten .

    Idag holder Bank og England rentemøte. Ingen forventer endringer på hverken styringsrenten eller aktivakjøp.
     

  • september

    16

    onsdag kl. 08:09

    Oljeprisen har også steget markert det siste døgnet. Etter å ha ligget på 39,5 dollar fatet i morgentimene i går er den i skrivende stund kommet opp i overkant av 41 dollar fatet. EURNOK, som har vært ganske volatil den siste uken, har svingt ned mot 10,67 i morgentimene etter å ha vært oppe over 10,74 i går.  

    Norges Bank publiserte i går resultatene fra Regionalt nettverk i august. Intervjuene med over 300 bedrifts- og organisasjonsledere ble gjennomført de første ukene av august og understøttet langt på vei bedringen i økonomisk aktivitet gjennom sommeren. Den samlede produksjonsindeksen for siste tre måneder viste en oppgang fra -2,6 i mai til 1,5 i august. Dette var noe lavere enn markedet hadde lagt til grunn, basert på oppgangen i verdiskapning vi har sett i nasjonalregnskapets BNP-beregninger. Med store svingninger i aktiviteten og forskjeller i tidspunkt for registrering, skal man ikke legge for mye i at punktestimatet kom inn lavere enn  ventet denne gangen. Hovedkonklusjonen er at nettverket bekrefter at det har vært en kraftig forbedring gjennom sommeren.

    Da er det mer bekymringsverdig at forventningene om aktivitet de neste seks månedene gikk fra 0,08 i mai til 0,18 i august. Til tross for at dette er en bedring fra utsiktene som ble oppgitt i mai, forteller flate vekstforventninger oss at det vil ta tid før aktiviteten gjenopptas og nærmer seg nivåene fra før krisen. En annualisert vekst på 0,4 er langt svakere enn de fleste prognosemakere har lagt til grunn for landet som helhet. Det bør også poengteres at bedriftene understreker at det er uvanlig stor usikkerhet rundt det neste halve året.

    Svensk arbeidsledighet ser ut til å ha stabilisert seg noe gjennom sommeren. Etter notering på 6,8 prosent i mars har ledigheten steget jevnt og fram til den flatet ut på 9,2 prosent i juli. Den raske ledighetsoppgangen har kommet i tillegg til at forventningsundersøkelser har indikert at svenske bedrifter ikke ser behov for å bemanne opp, samtidig som husholdninger rapporterer om problemer med å få seg jobb. I august tikket imidlertid den sesongjusterte ledigheten ned til 9,1 prosent. Selv om antallet unge (15-24 år) uten jobb steg til 22,5 prosent, ser det dermed ut til at arbeidsmarkedsstatistikken i Sverige er ferdig med en periode med sterk forverring.

    I dag kommer det statistikk fra detaljomsetningen i USA midt på dagen, før Fed har rentemøte med pressekonferanse klokken 20:30 norsk tid. Dette er det siste rentemøtet før valget og første med ny strategi. Det forventes ikke at Fed kommer med nye støttetiltak på dette møtet. Med fleksibelt gjennomsnittlig inflasjonsmål har enkelte ventet at det kan komme mer informasjon om hvordan dette vil gjennomføres i praksis, men man tror dette først vil komme senere. På møtet vil sentralbanken også komme med oppdaterte makroprognoser.

  • september

    15

    tirsdag kl. 08:18

    En markert aksjekursoppgang på Wall Street og sterke kinesiske makroindikatorer (som ble lagt frem natt til i dag) danner opptakten til tirsdagens handel her i Europa – og eneste skår i gleden for markedets risiko-appetitt er en oljepris som fremdeles noteres tett på bunnoteringene som ble satt tidligere i måneden.

     Flere viktige makroøkonomiske nøkkeltall slippes i dag. I Norge kommer resultatene fra regionalt nettverk, der det forventes en tydelig bedring for indeksen som måler både nå-situasjonen og framtidsutsiktene. Amerikansk industriproduksjon slippes litt senere på dagen, der innhentingen er forventet til å fortsette, men sakke ned noe. ZEW-indeksen fra Tyskland, som måler sentimentet blant investorer, både når det gjelder situasjonen slik den er i dag, og også utsiktene fremover, er også ventet til å bedre seg noe.  Fra Sverige forventes det også at den registrerte ledigheten vil ta seg ytterligere opp.

    Fortsatt mest forbedring i investeringene i den økonomiske innhentingen i Kina. Kinas august statistikk er nå rapportert, med overraskende god bedring i både industriproduksjonen (opp 1 prosent m/m) og detaljhandelen (opp 1,3 prosent m/m). Likevel er det fremdeles investeringene som henter seg inn med raskest fart (opp 4,2 prosent m/m). Mens vi var spente på om infrastrukturinvesteringene allerede i august ville ta seg opp, har tallene tale vist at det ikke var tilfellet. I august var det fremdeles boliginvesteringene som økte mest. Det hører med at stålforbruket nå er over 12 prosent høyere enn i fjor og produksjonen av byggekraner er opp 34 prosent å/å.

  • 10 fra 4487 Vis mer ...