23

Aksjemarkedene falt i går, særlig i Europa og Asia, etter svak utvikling i USA dagen før. Amerikanske aksjer holdt seg stort sett flate. Volatiliteten gikk litt ned, og dollaren styrket seg noe. Lange amerikanske statsrenter falt litt mot slutten av dagen etter først å ha steget. EUR/USD har steget over 1,13 igjen, mens EUR/SEK og EUR/NOK har vært stabile.

I eurosonen kom PMI-tallene inn svakt, med en samlet indeks under 50 (49,5), særlig på grunn av nedgang i tjenestesektoren (48,9). Dette er bekymringsfullt ettersom tjenestesektoren utgjør 73 % av økonomien og har vært den viktigste vekstmotoren de siste årene. Industrien viste derimot styrke, med produksjonsindeksen over 50 og økt etterspørsel både innenlands og internasjonalt, noe som tyder på begrenset effekt fra usikkerhet rundt handel. Frankrike og Tyskland viste lignende utvikling, der tjenestesektoren leverte svakere enn ventet, mens industrien holdt seg solid. I Tyskland viste IFO-undersøkelsen økt optimisme, drevet av lavere renter og forventninger om store prosjekter, til tross for bekymringer rundt handelskrig.

I USA viste PMI-tallene sterk vekst, med både industri og tjenester på 52,3. Industrien nøt godt av lageroppbygging, og lagersubindeksen nådde rekordnivå i mai. Representantenes hus, ledet av republikanerne, vedtok Trumps skattereform med knapp margin (215-214), men den møter trolig større utfordringer i Senatet.

Norges Banks forventningsundersøkelse viser at lønnsveksten for 2025 forventes å bli 4,4 %, i tråd med sentrale prognoser. Forventningene for 2026 er uendret på 3,7 %, noe lavere enn Norges Banks egen prognose på 4,0 %. Kortsiktige inflasjonsforventninger har økt, men femårsforventningene har falt, noe som letter presset på Norges Bank. Lønnsomhetsforventningene er negative, men sysselsettingsindeksen viser en positiv trend.

I Sverige har arbeidsledighetstallene fra arbeidskraftundersøkelsene vist betydelig volatilitet gjennom første kvartal. Tallene for april, som publiseres i dag, er ventet å vise en forbedring til 8,9 % fra 9,6 % i januar, men en økning fra 8,1 % i mars. Sysselsettingen forventes å falle, noe som reflekterer nedgangen i nye stillingsutlysninger mot slutten av april.

I eurosonen rettes nå oppmerksomheten mot lønnsveksttallene for første kvartal, særlig ECBs indikator for forhandlede lønninger. Det forventes en tydelig nedgang i lønnsveksten fra 4,1 % år-over-år i fjerde kvartal, hovedsakelig på grunn av mindre lønnspress og engangsutbetalinger som skulle kompensere for inflasjon i starten av 2024.