22

Medlem av den japanske sentralbankkomiteen, Makoto Sakurai, sa i går tidlig (norsk tid) at sentralbanken må snu seg rundt raskt og innføre passende tiltak dersom «virussjokket» forsinker innhentingen i økonomien. Samtidig påpekte han at sentralbanken burde bruke tid på å overvåke tiltak som den allerede har gjennomført. Dermed fremstår budskapet litt sprikende, og det er kanskje riktig å anta at det ikke kommer en umiddelbar utvidelse av tiltakspakken i øyeblikket. Uansett er Sakurai bekymret for konsekvensene som epidemien kan få for økonomien på sikt. Hvis det tar lang tid å få pandemien under kontroll, vil flere selskaper gå til grunne og fylle balansen til bankene med dårlige lån som på sikt kan true det finansielle systemet som helhet. I øyeblikket har finansinstitusjonene tilstrekkelig med kapital. Så det er ingen umiddelbar fare ifølge Sakurai, men det er ikke desto mindre viktig at sentralbanken holder et våkent øye med utviklingen. Uttalelsene kommer i forkant av sentralbankmøtet i neste uke. Da vil trolig sentralbanken kutte sine prognoser for både inflasjonen og vekst.

Korankrisen koster. Det statlige låneopptaket i Storbritannia i første halvår var mer enn seks ganger høyere enn før koronakrisen. Dermed er offentlig gjeld på sitt høyeste nivå siden 1960. Offentlig låneopptak i september utgjorde alene rundt 36 milliarder pund og overgikk dermed de fleste forhåndsestimatene. Gjeldsoppbyggingen løftet den totale offentlig gjelden videre over grensen på 2 000 milliarder pund til 2 060 milliarder pund som utgjør 103,5 prosent av BNP. Det såkalte «Office for Budget Responsibillity», de har sikkert en tøff periode, anslo i august at gjeldsopptaket vil nå 372 milliarder pund innen utgangen av året. Det tilsvarer 18,9 prosent av BNP. Gjeldsøkningen er et resultat av tiltak under koronakrisen og frafall av skatteinntekter.