07

I dag legger Regjeringen frem statsbudsjettet klokken 10:00. De sier foreløpig dette om budsjettet: 

«Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i etterkrigstiden. De siste månedene har aktiviteten tatt seg opp igjen, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover. Selv om gjeninnhentingen har gått raskere enn vi så for oss i mai, vil aktivitetsnivået trolig være lavere enn normalt i lang tid fremover. Veksten i fastlands-BNP i 2021 anslås til 4,4 prosent, etter et anslått fall på 3,1 prosent i år.

Den registrerte ledigheten er fortsatt på et høyt nivå, selv om tallet på helt arbeidsledige har falt med nesten 2/3 siden toppen i mars. Den registrerte ledigheten anslås å gå ned fra 4,9 prosent i 2020 til 3,1 prosent i 2021. Nedgangen i sysselsettingen i år snur til oppgang neste år i anslagene, se tabell under. 

Bruken av oljepenger i 2021 er anslått til 313,4 milliarder kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 3,0 prosent av SPU ved inngangen til året, ned fra 3,9 prosent i år. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,9 prosent målt som andel av verdiskapningen fra 2020 til 2021 (budsjettimpulsen), i hovedsak som følge av at mesteparten av de omfattende og midlertidige koronatiltakene i 2020 avsluttes. Holdes de ekstraordinære tiltakene i 2020 utenom, er den koronajusterte budsjettimpulsen +1,0 prosent som andel av verdiskapningen i 2021.

Selv om underskuddet reduseres fra 2020 til 2021, er det fortsatt vel 61 milliarder kroner høyere enn i 2019, regnet i 2021-kroner. Samlet virker budsjettene for 2020 og 2021 sterkt ekspansivt på verdiskapingen i Fastlands-Norge i tiden som kommer.» (Kilde: Regjerningen.no)

Ordreinngangen til tysk industri steg med 4,5 prosent i august og bygger oppunder håpet om et robust tredje kvartal i denne delen av økonomien. Den viktigste forklaringen er økt etterspørsel fra andre land i eurosonen. Dataene kan være et signal om at selskapene innenfor industri- og videreforedlingsindustrien er på vei tilbake til nivåer som vi så før krisen. Ordreinngangen i august var faktisk bare 3,6 prosent lavere enn i februar før restriksjoner ble innført for å begrense smittespredningen. Dataene er sterke, men oppblomstringen av smitte og innføringen av restriksjoner i de siste ukene vil trolig også ha påvirket denne sektoren. Håpet er uansett at ordreinngangen vil bidra til at sektoren veier litt opp for frafallet i tjenestesektoren. Offisielle tall som ble sluppet i forrige uke viste at detaljhandelen steg langt sterkere enn ventet i august og at arbeidsledigheten falt videre i september. Er ørlite håp om at forbruket til husholdningene kan få fortgang inn i innhentingen er dermed tent.

Bygge- og anleggssektoren i Storbritannia opplevde et uventet oppsving i september. Innkjøpssjefsindeksen fra IHS Markit akselererte til 56,8 fra 54,6 i august. Det er flere indikatorer som peker i retning av høyere aktivitet, og tilgangen på nye oppdrag er tilbake på nivåer vi så før virusutbruddet. Det er uansett litt overraskende at forventningene til utviklingen over den neste tolvmånedersperioden er den sterkeste på sju måneder. Bygge – og anleggsbransje kutter fortsatt jobber, men det er riktignok stadig færre som mister jobben. Økningen i konstruksjonen av eneboliger/leiligheter og næringsbygg har veid opp for en generell nedgang i anleggsbransjen. Det britiske boligmarkedet hadde et skikkelig oppsving siden restriksjonen ble løftet i mai. Markedet ble hjulpet av skattekutt, et moment som startet allerede før epidemien og en generell økning i etterspørselen etter større boliger etter at samfunnet stengte ned.