06

I går slapp Eiendom Norge som er bransjeforeningen for eiendomsmeglingsforetak statistikk for utviklingen i boligprisene i september. De sa følgende om tallene: «Oppgang i boligprisene i september. Boligprisene steg med 0,4 prosent i september 2020. Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene med 1,3 prosent.

- Boligprisene stiger videre og det selges fremdeles et rekordhøyt antall bruktboliger i Norge, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

- Den kraftige økningen i bruktboligsalget skyldes trolig at folk vrir forbruket sitt mot bolig og at mange nå også fremskynder planlagte boligkjøp. Dette er ikke unaturlig siden det nå er begrensninger på annet type konsum, samt at korona-tiltakene kan vil bli svært langvarige, sier han.

- Det er svært positivt at utviklingen i bruktboligmarkedet nå også smitter over i nyboligmarkedet. Det trengs, da det er et akkumulert underskudd på tilbudssiden i boligmarkedet og det spesielt på Østlandet. Økte boliginvesteringer og økt boligbygging vil være bra både for norsk økonomi og boligmarkedet som sådan, sier Lauridsen.» (Kilde: eiendomnorge.no)

Gårsdagens PMI – tall fra Japan viste at aktiviteten i tjenestesektoren falt for åttende måned på rad i september. Det er likevel et lyspunkt at fallhastigheten har avtatt og at den nå er på sitt laveste siden virusepidemien forårsaket kaos i økonomiene. Den siste innkjøpssjefsindeksen steg til 46,9 fra 45 i forrige periode og ligger dermed fortsatt et stykke fra 50 – streken som skiller ekspansjon fra kontraksjon. Så det skal visst være tegn på bedring i sektoren, men veien videre virker høyst usikker. Etterspørselen er fortsatt svært lav i stort sett hele landet, og restriksjoner knyttet til turisme og reisevirksomhet begrenser innhentingen i sektoren. Hovedtallet i PMI – målingen ble uansett trukket ned av færre ordrer fra utlandet. Bedriftene som deltok i undersøkelsen kunne melde om elendig etterspørsel i eksportmarkedene i tillegg til at flere av deres tidligere kunder hadde stengt dørene for godt. Detaljene viser likevel at bedriftene forventer en bedre utvikling i de neste tolv månedene. Det bidro faktisk til å løfte delindeksen for bedriftenes fremtidsutsikter til sitt høyeste nivå på flere år.

Det er ikke bare i Japan at det går trått med å stabel aktiviteten på beina igjen. Tjenestesektoren i eurosonen sliter også med de gjeldende markedsforholdene. Økt smittespredning er et skikkelig hodebry for politikerne som har håpet på en gradvis innhenting etter et historisk fall i økonomien på 11,8 prosent i andre kvartal. For å hjelpe økonomien på beina har sentralbanken (ECB) planer om å gjøre kjøp av verdipapirer for 1,35 billioner euro, og EU har annonsert at et innhentingsfond på 750 milliarder euro skal lanseres i løpet av neste år. Likevel falt altså den sammensatte innkjøpssjefsindeksen til 50,4 poeng i september fra 51,9 poeng i august. Det er vel ingen overraskelse at tjenestesektoren bidro mest negativt med et isolert fall på 48 fra 50,5 i august. Oppbremsingen har selvfølgelig økt sjansen for et fall i den økonomiske aktiviteten også i fjerde kvartal. Mye vil avhenge av om den andre smittebølgen kan kontrolleres, og om avstandsreglene kan lempes slik at aktiviteten i tjenestesektoren kan øke igjen.

Den britiske finansministeren, Rishi Sunak advarte i går om problemene som høyere renter kunne medføre for landets store nasjonalgjeld. Han lovet på mandag «å balansere bøkene». Uttalelsen kom rett etter annonseringen om ytterligere offentlige stimulering for å bøte på de negative virkningene av viruset i økonomien. Landet er på vei mot sitt største offentlige underskudd etter den andre verdenskrigen. De ekstraordinære utgiftene knyttet til strakstiltak beløper seg til rundt 200 milliarder pund. Samtidig forventes et fall i skatteinntektene på rundt 20 prosent i andre kvartal. Den offentlige gjelden skal ha rundet 2 000 milliarder pund, og Sunak skal ha advart parlamentet om at det ikke kan regne med at lånekostnadene i finansmarkedet skal forbli like lave som i dag i tiden fremover. Sunak sa at han har forpliktelser overfor fremtidige generasjoner til å «fikse» den offentlige gjeldssituasjonen, og han advarte om tøffe prioriteringer. Det vil blant annet bety økte skatter. Ordene fra Sunak var uvanlig ansvarlige i en tid da de fleste har åpnet lommeboka på vidt gap.