26

Fjerning av tiltak som ble innført for å begrense smitte av koronaviruset har tydeligvis gjort tyske forbrukere mer tilbøyelige til å trekke opp lommeboken og bruke penger. Det skulle vel egentlig bare mangle med tanke på at utgangspunktet er en situasjon med stengte butikker og sosial distansering. Litt spesielt er det at det ser ut til å ha gjort tyskerne mer positive med hensyn til egen lønnsutvikling. Uansett, en forbrukertillitsindeks som blir gjennomført av GfK instituttet som er basert i Nuremberg, og som er basert på en undersøkelse blant 2 000 tyskere, steg til – 9,6 ved slutten av juni fra – 18,6 i forrige periode. Pandemien vil trolig føre Tyskland inn i den kraftigste resesjonen siden andre verdenskrig. Myndighetene har derfor vedtatt to stimuleringspakker som er finansiert med et rekordhøyt låneopptak for å «gjenopplive» økonomien. Det er litt ulikt tyskerne som typisk har ført en langt mer sparsommelig linje. Uansett, redningspakken, hvis vi kan kalle det det, inkluderer blant annet en reduksjon av merverdiavgiften (momsen) fra 1. juli. Planen er at dette tiltaket skal løpe i seks måneder, og målet er selvsagt å øke forbruket. Analytikere i GfK sier at myndighetenes redningspakke på 750 milliarder euro og en ytterligere stimuleringspakke på 150 milliarder euro har gjort tyskerne tryggere på at økonomien vil hente seg inn raskere enn de først fryktet. En stigende arbeidsledighet og stadig flere arbeidstakere på kortsiktige arbeidsmarkedstiltak som er subsidiert av myndighetene la tidlig en effektiv begrensning på konsumet som før krisen hadde vist seg å være drivkraften i økonomien i en tid med turbulente forhold i internasjonal handel. Stimuleringstiltakene kan dessverre vise seg i beste fall å ha en kortsiktig effekt på økonomien. Massive likviditetstilførsler under finanskrisen løste egentlig ingenting i følge utviklingen i enkelte viktige nøkkeltall. Uansett, i det korte bildet sikler Pavlos hunder straks de hører lyden av sentralbankpenger som strøs utover økonomien.

Antallet av US – amerikanskere som meldte seg som arbeidsledige falt moderat i forrige uke. En ny bølge med oppsigelser utlignet delvis nye ansettelser da butikkene gjenåpnet. Dataene indikerer, som mange har fryktet, at det kan ta flere år å reparere skadene som arbeidsmarkedet har blitt påført under koronakrisen. Registrerte ledige sank med 60 000 til et sesongjustert antall på 1,48 millioner for uken som endte 20. juni. Kravene om å bli registrert som arbeidsledig har riktignok falt drastisk fra toppunktet under krisen på 6,86 millioner i slutten av mars, men antallet er fortsatt dobbelt så stort som under toppen av finanskrisen i perioden 2007 til 2009. Rapporten viste også at 30,6 millioner mottok arbeidsledighetsstønad i den første uken i juni. Det tilsvarer faktisk en femtedel av arbeidsstyrken. Det som kanskje er mest interessant er å se på utviklingen i yrkesdeltakelsen. Den lå før koronakrisen rundt 62 prosent etter å ha falt drastisk under finanskrisen. Skadene som arbeidsmarkedet ble påført i den krisen ble altså aldri reparert. Da er det selvsagt interessant å spekulere i hva som kommer til å være fasiten etter at regnskapet for koronakrisen blir gjort opp. Uansett, flere nøkkeltall som ble sluppet i går forsterket forventningen om at økonomien vil oppleve en kraftig tilbakegang i andre kvartal. Selv om ordreinngangen for de typisk viktigste investeringsvarene fikk et oppsving i mai, var økningen bare en liten del av bortfallet under krisen. Pandemien hjalp heller ikke på landets handelsbalanse som forverret seg ytterligere. Bruttonasjonalproduktet falt for øvrig med 5 prosent i første kvartal. Her blir det interessant å se dataene for andre kvartal når de dukker opp i statistikkbanken.