25

Det sesongjusterte tallet på arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken var 5,2 prosent i mai. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken målt som tre måneders glidende gjennomsnitt på 4,2 prosent i april (målt som gjennomsnittet av perioden mars-mai)

Nedgangen i antall sysselsatte fra februar til mai på 55 000 var ikke signifikant forskjellig fra nedgangen AKU viste fra januar til april på 44 000. I AKU blir permitterte regnet som sysselsatte midlertidig borte fra jobben i de tre første månedene av permitteringen. Siden mange fortsatt er permitterte, men i mindre enn tre måneder, kan man se på utviklingen i sysselsatte til stede i referanseuka, samt utførte ukeverk for å måle effekten av koronakrisen. Dette vises i figur 2.

Sammenlignet med februar var det 129 000 færre til stede på jobb i mai. Det bidro til at antall utførte ukeverk i samme periode ble redusert med 147 000.  Fra januar til april viste AKU en nedgang i antall utførte ukeverk på 153 000. Uten alle reiserestriksjonene i påsken ville nedgangen i utførte ukeverk fra januar til april vært betydelig høyere. Reiserestriksjonene i påsken førte til at en større andel av sysselsatte som ikke var permittert var på jobb i hele eller deler av påskeuken enn det som er vanlig.» (Kilde: ssb.no)

Stemningen i den franske industrisektoren bedret seg i juni, men oppsvinget var ikke like stort som markedet i snitt ventet. I følge INSEE, som tilsvarer Statistisk sentralbyrå i Norge, steg forretningsklimaet til 77 poeng fra 71 i mai. Selv om indeksen har gjort et skikkelig byks fra det rekordlave nivået i april på 68 poeng, ligger indeksverdien fremdeles et godt stykke under nivået før krisen. Da svevde indeksen rundt 101. Den generelle indeksen for forretningsklimaet, ikke bare produksjonssektoren, gjorde sitt kraftigste klyv noensinne over en måned fra 60 i mai til 78 i juni. Mye av dette skyldtes utviklingen av delindeksen for tjenestesektoren som klatret fra 52 til 77 i samme tidsrom. Til tross for at utviklingen i denne indeksen kan virke imponerende, var det strengt tatt mer overraskende med tirsdagens innkjøpssjefsindeks som merkelig nok signaliserte at den franske økonomien vokste i juni.

Stemningen blant aktørene i det tyske næringslivet bedret seg markert i juni. Hoppet i stemningsbarometeret var det kraftigste siden indeksen gjorde sin første registrering i 1990. Dersom utviklingen fortsetter langs den samme linjen, kan økonomien oppleve vekst i tredje kvartal. Det er likevel mange elementer som kan stikke kjepper i hjulene for et slikt scenario. En oppblomstring av smittetilfeller og gjeninnføring av smittebegrensende tiltak er et svært aktuelt element. Uansett, ifølge IFO steg klimaindeksen til 86,2 poeng fra 79,7 i mai. I tillegg viser detaljene at delindeksen for vurdering av dagens markedsforhold steg til 81,,3 fra 78,9, og at delindeksen for forventinger til fremtiden steg til 91,4 fra 80,5 .