17

Det tyter ut rapporter som forsøker å beskrive den økonomiske utviklingen på kort og mellomlang sikt. De fleste opererer med flere ulike scenarier og usikkerheten i anslagene er høyst usikre med utgangspunkt i de forutsetningene som nødvendigvis må legges til grunn for å gjøre et anslag på fremtiden. I går slapp for eksempel IMF en rapport om vekstutsiktene i Asia. Hovedscenarioet ifølge IMF er at Asia trolig vil oppleve null vekst i økonomien i år for første gang på nærmere seksti år. Årsaken er selvfølgelig coronaviruset som har hatt en negativ påvirkning helt uten sidestykke på tjenestesektoren og viktige eksportdestinasjoner. Myndighetene må etter IMFs vurdering komme på banen med tiltak som er rettet direkte mot husholdninger og firmaer som er spesielt rammet av reiserestriksjoner, retningslinjer om å holde sosial avstand og andre tiltak som har blitt innført for å redusere spredningen av viruset. Det er etter uttalelser fra IMF svært usikre og utfordrende tider for verdensøkonomien. Asia – Stillehavsregionen er ikke et unntak. Påvirkningene fra viruset vil bli helt usedvanlig alvorlige i hele regionen. Dette er ifølge IMF ikke tidspunktet for å drive virksomhet som vanlig. De asiatiske landene må bruke alle verktøy som de har tilgjengelig i verktøykassa. Til tross for at Asia ser ut til å skulle klare seg langt bedre enn mange andre økonomier som opplever økonomisk kontraksjon, er projeksjonen til IMF langt dårligere enn den gjennomsnittlige vekstraten på 4,7 prosent gjennom finanskrisen og vekstraten på 1,3 prosent gjennom den asiatiske finanskrisen på 1990 – tallet. IMF forventer samtidig at den økonomiske veksten i Asia vil vokse med 7,6 prosent i 2021, men det er under forutsetning om at myndighetene har lyktes med å bekjempe viruset. Til forskjell fra finanskrisen som ble utløst av kollapsen i Lehman Brothers, har pandemien truffet tjenestesektoren direkte ved at husholdningen har blitt tvunget til å være hjemme og at butikkene har måttet stenge dørenes som en følge av smittereduserende tiltak. Samtidig har regionens viktigste eksportmotorer måtte tåle et kraftig fall i etterspørselen fra typiske handelspartnere som USA og europeiske land.

Norge: «I mars 2020 ble det eksportert varer for 70,8 milliarder kroner, en nedgang på 17 prosent i forhold til samme måned i fjor. Olje- og gasseksporten falt kraftig i verdi. Det var imidlertid noe vekst i verdien av fastlandseksporten. Verdien av importen var ifølge nye tall for utenrikshandel med varer 68,3 milliarder kroner i mars 2020 - den nest høyeste importverdien som noensinne er registrert. Dermed endte handelsoverskuddet på 2,5 milliarder kroner.

I mars var det høy import av varer av jern og stål og en del andre varer innen gruppen «bearbeidede varer». En annen årsak til den høye importverdien er svekkelsen av den norsk krona i løpet av mars.  Norges Banks importveide kronekurs (I44) viste en svekkelse på 8,8 prosent fra februar til mars. Likevel gikk importprisene, målt ved SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlandsk, opp med bare 0,9 prosent.» (Kilde: norges-bank.no)