21

Fed vil stanse nedbyggingen av balansen (omtalt som QT, Quantative Tightening) i andre halvår i år. Det var det klare budskapet fra referatet fra forrige rentemøte i januar som kom i går kveld. Det ser ikke ut til at Fed mener balansenedbyggingen har skylda for uroen i markedene i høst, men de anerkjenner at mange i markedet er av den oppfatning. Samtidig mener de at pengemarkedet trenger mye større reserver enn tidligere antatt. Signaler om en tidligere stans ble gitt allerede på pressekonferansen av Fed sjef Powell i januar, så markedet hadde langt på vei forventet en så klar beskjed som de fikk i går.

Fed var mer uklar om intensjonene rundt renteutviklingen. Komiteen synes delt mellom de som mener vi må se en klar oppgang i inflasjonen før en ny renteøkning blir aktuelt, og de som mener at en ny renteøkning vil være hensiktsmessig dersom utviklingen blir som antatt. Markedet tolket Powell i etterkant av rentemøtet i januar som at det var like sannsynlig med en renteøkning som et rentekutt. Den tolkningen synes litt overdrevet. Det synes som om Fed står mellom uendret rente eller en renteøkning. Men uansett, Fed vil være tålmodige og se an utviklingen. De er bekymret for risikoen for svakere global vekst og ytterligere finansiell uro.

Aksjer i USA falt noe umiddelbart etter referatet ble offentliggjort men endte dagen så vidt i pluss. Aksjemarkedet i Asia er stort sett opp, til tross for svake PMI-tall for japansk industri i februar (48,5 ned fra 50,3 i januar). Grunnen kan være nye positive signaler fra handelssamtalene mellom Kina og USA. I følge rykter jobbes det med 6 ulike intensjonsavtaler rundt forhold som teknologioverføring, immaterielle rettigheter, landbruk og handelshindringer som har potensial til å legge handelskrigen død. Her er det trolig en betydelig oppside for verdensøkonomien framover dersom det skulle bli tilfelle.

PMI-tallene for eurosonen i februar blir også spennende. Indikatorene har falt mye gjennom 2018 og indikerer nær stagnasjon i europeisk industri. Konsensus ligger inne med omtrent uendret nivåer fra januar, med en industri-PMI på 50,3 og tjeneste-PMI på 51,3. 2018 ble et vanskelig år for de europeiske økonomiene. Nye utslippskrav for bilindustrien, gule vester i Frankrike, usikkerhet rundt Brexit samt svakere vekst i Kina ga alle bidrag til en svakere utvikling. ECB har lenge omtalt svekkelsen som hovedsakelig drevet av midlertidige forhold, men sjeføkonom Peter Praet vedkjente her om dagen at vekstbildet mer vedvarende ser svakere ut. Fortsetter PMI-tallene på de lave nivåene utover våren kan det bli nødvendig med en mykere pengepolitikk fra ECB enn hittil signalisert.