07

Den største tredagers oppgangen i euroen på over to år har fått analytikere til å skynde seg med å omskrive sine prognoser for valutaen. Årsaken er, kort sagt, at en økning i europeiske utgifter og tegn på en svekkende amerikansk økonomi demper snakket om et fall i valutakrysset EURUSD til pari (1 USD).  Euroen steg kraftig på onsdag etter at partiene som håper å danne Tysklands neste regjering ble enige om å overhale eller lempe på de gamle reglene for å bremse gjeldsoppbygning. Det innebærer et kraftig retningsskifte i landets politikk.

Tollsatser er fortsatt en stor trussel, men analytikere tror at virkningen vil bli dempet av en økning i utgifter til sikkerhet som har sendt forsvarsaksjer til værs de siste dagene. Det har vi også sett eksempler på i Norge med for eksempel Kongsberggruppen. En potensiell fredsavtale i Ukraina kan også redusere europeiske energikostnader og øke veksten.

Utløseren for den siste økningen i euroen var den tyske planen om å unnta forsvarsutgifter over 1 prosent av BNP fra den såkalte gjeldsbremsen som har begrenset utgifter siden 2009, og opprette et infrastrukturfond på 500 milliarder euro. Tiltaket blir sett på som et motvirkende element til tariffene. Europakommisjonen foreslo på tirsdag å låne opptil 150 milliarder euro for å låne ut til EU-regjeringer under en opprustningsplan. Disse tiltakene er tydeligvis positive for euroen. Tanken som ligger bak er at tiltakene vil stimulere økonomisk aktivitet, øke etterspørselen og sysselsettingen, og få den europeiske sentralbanken ECB til å revurdere omfanget av sine rentekutt fremover. Høyere renter vil deretter gjøre investeringer i europeiske rentepapirer mer attraktive sammenlignet med USA og øker etterspørselen etter euroen mot dollaren.

Styret i den europeiske sentralbanken (ECB) besluttet i går å senke de tre viktigste ECB-rentene med 25 basispunkter. Spesielt beslutningen om å senke innskuddsrenten, det vil si den viktigste renten for pengepolitikken, var basert på en oppdatert vurdering av inflasjonsutsiktene, dynamikken i underliggende inflasjon og styrken i pengepolitisk transmisjon.

Deflasjonsprosessen er ifølge ECB godt på vei. Inflasjonen har fortsatt å utvikle seg omtrent som forventet, og de siste prognosene stemmer godt overens med de tidligere inflasjonsutsiktene. De fleste mål på underliggende inflasjon tyder ifølge ECB på at inflasjonen vil stabilisere seg rundt styrets mål på 2 prosent på mellomlang sikt. Innenlandsk inflasjon forblir høy, hovedsakelig fordi lønninger og priser i visse sektorer fortsatt justerer seg til den tidligere inflasjonsøkningen med betydelig forsinkelse. Likevel avtar lønnsveksten som forventet, og fortjenesten demper delvis virkningen på inflasjonen.

Pengepolitikken blir betydelig mindre restriktiv ettersom rentekuttene gjør nye lån billigere for bedrifter og husholdninger og låneveksten tar seg opp. Samtidig kommer en motvind mot lettelsen av finansieringsforholdene fra tidligere renteøkninger som fortsatt overføres til kredittbeholdningen, og utlån forblir generelt dempet. Nedjusteringene av vekstutsiktene for 2025 og 2026 gjenspeiler lavere eksport og pågående svakhet i investeringer. Det er delvis som følge av høy handelsusikkerhet samt bredere politisk usikkerhet. Uansett besluttet ECB i går å senke de tre viktigste ECB-rentene med 25 basispunkter. Følgelig vil rentene på innskuddsfasiliteten, hovedrefinansieringsoperasjonene og den marginale utlånsfasiliteten bli redusert til henholdsvis 2,50, 2,65 og 2,90 prosent med virkning fra 12. mars 2025.

Økonomiske nøkkeltall:

08:00 Tyskland – Industriordrer i januar MM (ventet: -2,8%; forrige: 6,9%)

08:00 Storbritannia – Boligprisutvikling i februar MM (ventet: 0,3%; forrige: 0,7%)

08:00 Storbritannia – Boligprisutvikling i februar YY (ventet: 3,1%; forrige: 3,1%)

08:00 Norge – Industriproduksjon i januar (forrige: 3,2%)

11:00 Eurosonen – Revidert BNP i 4. kvartal QQ (ventet: 0,1%; forrige: 0,1%)

 11:00 Eurosonen – Revidert BNP i 4. kvartal YY (ventet: 0,9%; forrige: 0,9

14:30 USA – Sysselsetting i februar (160.000; forrige: 143.000)

14:30 USA – Arbeidsledighetsprosent i februar (ventet: 4,0%; forrige: 4,0%)

14:30 USA – Gjennomsnittlig inntekt i februar YY (ventet: 0,3%; forrige: 4,1%)

14:30 Canada – Arbeidsledighetsprosent i februar (ventet: 6,7%; forrige: 6,6%)