24

Statistisk sentralbyrå publiserte i går tall for BNP i Norge med følgende kommentar:

Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP for Fastlands-Norge økte med 0,1 prosent fra 2. til 3. kvartal, målt i faste priser. I september var veksten på 0,3 prosent, men samtidig er veksten i juli og august revidert litt ned sammenlignet med forrige publisering.

– Norsk økonomi er nå inne i en konjunkturfase der svak etterspørsel bremser veksten, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå, Pål Sletten.

Høye priser og stigende renter har dratt inn kjøpekraft fra husholdningene gjennom 2022 og 2023. Det bremser veksten i forbruket, og byggingen av boliger har gått kraftig ned. Dette blir til en viss grad motvirket av økte oljeinvesteringer. Veksten i sysselsettingen har nesten stoppet opp.

Et par særskilte forhold påvirket norsk økonomi i 3. kvartal. Det var ekstremvær i august og mye nedbør generelt i kvartalet. Selv om uværet voldte store ødeleggelser i deler av landet, fikk det liten effekt på økonomien samlet sett.

– Den store nedbørsmengden rammet spesielt aktiviteten i jordbruket. Det medvirket til høy vannkraftproduksjon. Holdes den uvanlige utviklingen i jordbruks- og elektrisitetsnæringene utenfor, ville det vært en nedgang på 0,1 prosent i BNP Fastlands-Norge i 3. kvartal, sier Sletten.

Høye priser på energivarer var en årsak til den generelle prisstigningen i fjor, men så langt i år har prisene på petroleumsprodukter og elektrisitet falt. Sammenlignet med prisene for et år siden, er prisene nå redusert med om lag 60 prosent.

Samlet sett vokste likevel prisene i norsk økonomi 0,9 prosent fra 2. til 3. kvartal, målt ved BNP – deflatoren for Fastlands-Norge, delen av prisstigninga som ikke skyldtes endring i importpriser.

Prisbidraget fra konkurranseutsatte næringer er nå spesielt stort. Ifølge foreløpige tall ser lønnsomheten i industrien og andre konkurranseutsatte næringer ut til å være høy. Prisstigningen i skjermet sektor var også vesentlig høyere i 3. kvartal enn den har vært tidligere. (Kilde: ssb.no)

Sveriges sentralbank holdt styringsrenten på vent på 4,00 % torsdag, men sa at den var forberedt på å heve den ytterligere dersom inflasjonsutsiktene forverres. Sentralbanken har løftet opp renten fra null i april 2022 i en serie stigninger for å bekjempe en økning i inflasjonen forårsaket av pandemien og krigen i Ukraina. Riksbanken sa at inflasjonen, som nådde en topp på over 10 %, fortsatt var for høy og det var en risiko for at den kunne vise seg å være vanskelig å temme. Likevel påpekte sentralbanken at prispresset beveget seg i riktig retning etter åtte påfølgende økninger.

– Prognosen for styringsrenten er at den kan heves ytterligere ved inngangen til neste år og at pengepolitikken må være innstrammende over en relativt lang periode, heter det i en uttalelse fra sentralbanken.

Den svenske kronen, som har økt sentralbankens bekymringer for inflasjonen, svekket seg etter beslutningen. (Kilde: Thomson Reuters)