04

Aktiviteten falt i svensk industri i august ifølge PMI – indeksen som dabbet av til 45,8 poeng. Tallet for juli ble samtidig revidert opp til 48 poeng. Dermed har PMI – indeksen ligget under 50- streken som skiller ekspansjon fra kontraksjon, i tretten strake måneder. Det går med andre ord saktere i svensk økonomi, og det vises også i det siste stemningsbarometeret for både forbrukere og bedrifter. Konsumertilliten falt til 70,4 poeng i august fra 72,5 i juli mens bedriftssentimentet falt til 96,6 fra 97,1. (Kilde: Thomson Reuters)

Nedgangen i produksjonen i eurosonen avtok forrige måned. Noe som antyder at det verste kan være over for blokkens mange fabrikker som i øyeblikket befinner seg i en vanskelig situasjon, selv om etterspørselen svekket seg til det laveste nivået på nesten et år. Tyskland er fortsatt en negativ avviker blant de store økonomiene, og utviklingen bidrar sannsynligvis til diskusjonen om at landet i øyeblikket er et svakt element i regionen. Det til tross for at den tyske økonomien er en av de mest mangfoldige økonomiene. HCOBs endelige innkjøpssjefsindeks (PMI) for produksjonen i eurosonen økte til 43,5 i august fra 42,7 i juli. Alle delindeksene som inngår i den totale PMI, har beveget seg oppover eller forblitt praktisk talt uendret. Det kan bety at den nedadgående trenden i de siste månedene begynner å miste kraft. Imidlertid sank indeksen for nye ordre til 39,0 fra 39,1, den nest laveste avlesningen siden koronapandemien begynte å gripe om seg globalt. Produksjonskostnadene falt for sjette måned på rad, og fabrikkene videreformidlet noe av disse besparelsene til forbrukerne. Det er sannsynligvis gode nyheter for ECB som så langt har mislyktes med å få inflasjonen tilbake til målet. Et smalt flertall av økonomer som ble spurt av Reuters, forventer at ECB pauser renteøkninger i september, men at sentralbanken vil øke renten en gang til i løpet av året. Det vil i så fall bringe innskuddsrenten til 4,00%. (Kilde: Thomson Reuters)

DNB publiserte sin PMI – måling for juli på fredag i forrige uke:

«DNB PMI, justert for normale sesongsvingninger, steg med 8 poeng til 56,7 i juli. Delindeksene for nye ordre og produksjon bedret seg kraftig fra juni, mens sysselsettingsindeksen falt mer markert. Et veid gjennomsnitt av indeksene for produksjon, nye ordre og sysselsetting steg med 10,1 poeng til 59,3. Indeksen for priser på innkjøpsvarer falt til 48,7, den laveste indeksen siden juni 2019.

Produksjonsindeksen steg med 14,2 poeng til 65,1 i juli. Indeksen for nye ordre steg med 16,9 poeng, til 63,2 i juli. Der ordrene var delt inn etter hjemme- og eksportmarked steg hjemmeordrene med 11,8 poeng, mens eksportordrene steg med 10,4 poeng. Sysselsettingsindeksen falt med 5,2 poeng til 46,2 i juli. Indeksen for leverandørenes leveringstid steg med 0,4 poeng til 45,9 i juli. Det er fortsatt en indeks som betyr kortere leveringstid, dog ikke like mye som i juni. Kortere leveringstid er normalt
assosiert med lavere aktivitet. Lagrene av innkjøpte varer avtok med 3,6 poeng til 46,5 i juli.
Nedgang i lagerindeksen assosieres med høyere etterspørsel, slik noen rapporterer om, og bidrar
til en høyere totalindeks. Lager av sluttprodukter, som ikke inngår i hovedindeksen, avtok med 1,4
poeng til 49,2.» (Kilde: nima.no)

NAV slapp sin arbeidsledighetsrapport på fredag med følgende kommentar:

«Ved utgangen av august var 63 900 personer registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Justert for normale sesongvariasjoner økte antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak med 1 400 personer i august.

– Arbeidsledigheten fortsetter å øke, og det er nå 7 400 flere helt ledige og arbeidssøkere på tiltak enn det var ved årsskiftet. Høy inflasjon og økt rente demper etterspørselen i økonomien, og vi ser at ledigheten øker i konjunkturutsatte bransjer. Samtidig er det fortsatt lav arbeidsledighet og mange ledige stillinger, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Bruttoledigheten, det vil si summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, består av 54 600 helt ledige (1,9 % av arbeidsstyrken) og 9 200 arbeidssøkere på tiltak (0,3 % av arbeidsstyrken). I tillegg var 19 000 personer delvis ledige (0,6 % av arbeidsstyrken). Totalt var dermed 82 900 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV ved utgangen av august, noe som utgjør 2,8 prosent av arbeidsstyrken.» (Kilde: nav.no)