18

Dagens nøkkeltall:

00:30 Japan – Konsumprisindeks for november yy (ventet: -0,9%)

08:00 Tyskland – Produsentpriser i november yy (ventet: -0,6%)

08:00 Storbritannia – Detaljhandel i november mm (ventet: -4,2%)

08:00 Storbritannia – Detaljhandel i november yy (ventet: 2,8%)

10:00 Tyskland – IFO forretningsklima i desember (ventet: 90,0)

10:00 Tyskland – IFO vurdering av dagens markedsforhold (ventet: 89,0)

10:00 Tyskland – IFO forventninger (ventet: 92,5)

10:00 Norge – Registrert ledighet i desember (ventet: 4,0%)

10:00 Polen – Industriproduksjon i november yy (ventet: 3,0%)

11:00 Italia – Produsentpriser i november mm

12:00 Storbritannia – CBI trendutvikling i ordrer i desember (ventet: -34)

14:30 USA – Driftsbalanse, utenriksregnskap, i 3. kvartal

De asiatiske aksjemarkedene slapp seg ned i rød sone i natt norsk tid etter at Reuters rapporterte at USA trolig vil svarteliste ytterligere et dusin kinesiske selskaper deriblant landets største produsent av mikrobrikker, SMIC. Likevel virker det som om den underliggende stemningen i aksjemarkedene fremdeles er intakt. Investorene søker fortsatt mot aksjer og andre risikoutsatt verdipapirer. MSCI’s bredeste indeks for aksjer i Asia og stillehavsregionen uten Japan falt 0,6 prosent. Indeksen for det kinesiske fastland, CSI300, falt 0,4 prosent mens Hong Kongs Hang Seng falt 1,0 prosent. CSI300 er konstruert for å gjenskape utviklingen i de 300 største aksjene som omsettes på henholdsvis Shanghai – børsen og Shenzhen – børsen. Japans Nikkesi 225 dippet 0,2 prosent mens futures på de europeiske børsene i øyeblikket signaliserer en svak åpning.

Selv om nyhetsbildet gir inntrykk av mange land nærmest har mistet kontrollen på epidemien og stenger ned over en lav sko, noe som faktisk stemmer for enkelte, finnes det flere lyspunkter. New Zealand er et slikt lyspunkt. Landets økonomi gjorde et skikkelig oppsving i tredje kvartal med en vekst på 14 prosent. Tolvmånedersutviklingen i BNP er foreløpig på 0,4 prosent ifølge det offisielle statistikkbyrået. Tallene for både tredje kvartal og siste tolvmånedersperiode overgikk ifølge Reuters markedets prognoser som antydet en kvartalsvis vekst på 13,4 prosent og en årlig kontraksjon på 1,3 prosent. Den lokale valutaen, NZD, reagerte likevel lite på tallene. Forklaringen er nok at markedet allerede hadde regnet med en sterk innhenting etter det kraftige fallet andre kvartal. Tilbakegangen i andre kvartal skyldtes restriksjoner for å begrense smitten. Brottunasjonalproduktet for andre kvartal ble samtidig revidert til å vise et fall på 11,0 prosent fra et opprinnelig estimat på minus 12,2 prosent. Stort sett alle næringer kunne rapportere om en stor økning i aktiviteten, og den andre smittebølgen som skyllet inn over Auckland i august ser ut til å ha hatt liten innvirkning. New Zealand er et av få land som har klart å begrense smitten effektivt innenfor sine egne grenser. Både forretninger, skoler og øvrig virksomhet driver i dag tilnærmet som før Covid – 19. Så noen fordeler er det absolutt med å bo på en øy.

Norges Bank offentliggjorde i går sin rentebeslutning og sin fjerde og siste pengepolitisk rapport i inneværende år:

«Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet har enstemmig besluttet å holde styringsrenten uendret på null prosent. Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover.

Koronapandemien har ført til et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Aktiviteten har tatt seg opp siden i vår, men gjeninnhentingen bremses nå av den økte smitten og strengere smittevern. Samtidig er det kommet positive vaksinenyheter, og det er utsikter til at vaksineringen kan starte i løpet av kort tid. Det vil kunne gi en raskere oppgang i den økonomiske aktiviteten enn tidligere antatt. Likevel vil det trolig ta tid før produksjon og sysselsetting er tilbake på nivåene fra før pandemien. Den underliggende inflasjonen har avtatt noe, men er fortsatt over målet. Styrkingen av kronen siden mars og utsikter til lav lønnsvekst tilsier at den vil avta videre fremover.

Lave renter bidrar til å bringe produksjon og sysselsetting raskere tilbake mot mer normale nivåer. Det reduserer faren for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå. På den annen side har boligprisene steget markert siden i vår. En lang periode med lave renter øker faren for at finansielle ubalanser bygger seg opp.

– Det kraftige økonomiske tilbakeslaget og stor usikkerhet om den videre utviklingen tilsier at renten holdes i ro til vi ser klare tegn til at forholdene i økonomien normaliseres, sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

Prognosen for styringsrenten innebærer en rente på dagens nivå i over ett år fremover. Fra første halvår 2022 øker renten gradvis etter hvert som aktiviteten nærmer seg et mer normalt nivå. Prognosen innebærer en noe raskere renteoppgang enn anslått i forrige pengepolitiske rapport.» (kilde: norges-bank.no)