02

«Nye tall fra kredittindikatorstatistikken viser at tolvmånedersveksten i publikums innenlandske lånegjeld var 4,6 prosent fram til utgangen av september, ned fra 4,7 prosent måneden før. Husholdningenes innenlandske lånegjeld utgjorde 3 766 milliarder kroner ved utgangen av september. Tolvmånedersveksten var 4,7 prosent fram til utgangen av september, opp fra 4,6 prosent måneden før.

De ikke-finansielle foretakenes innenlandske lånegjeld utgjorde 1 914 milliarder kroner ved utgangen av september. Tolvmånedersveksten var 3,1 prosent fram til utgangen av september, ned fra 3,9 prosent forrige måned.

Av publikums innenlandske gjeld var 81 prosent utlån fra banker og kredittforetak ved utgangen av september. Dette beløp seg til 5 073 milliarder kroner. Tolvmånedersveksten i utlån fra banker og kredittforetak samlet var 4,6 prosent fram til utgangen av september, ned fra 4,7 prosent måneden før. Tolvmånedersveksten i publikums verdipapirlån var 5,6 prosent ved utgangen av september, opp fra 5,4 prosent måneden før.» (Kilde: ssb.no)

De viktigste statseide bankene i Kina har i de siste dagene ifølge ryktene swappet USD for yuan. Det kan bety at myndighetene gjør en innsats for å bremse utviklingen i den raskt styrkende valutaen. Disse operasjonene i det innenlandske valutamarkedet for den kinesiske valutaen har ført til et fall i kursen på yuan i forwardmarkedet. Dette reduserer forventningen om en videre appresiering, og samtidig blir det dyrere for investorene å låne yuan. Den kinesiske valutaen har styrket seg 7 prosent mot USD siden valutakrysset satte nesen nordover i mai. En solid innhenting i økonomien og et marked med potensiale for høy avkasting har lokket til seg utenlandske investorer og ført til en appresiering av valutaen. Investorene har tolket bankenes inngripen som et tydelig tegn på at myndighetene ikke ønsker at valutaen styrker seg for mye siden det vil virke negativt på eksporten. Den kinesiske folkebanken, som den kalles, har tatt ytterligere grep for å hindre at valutaen styrker seg. Deriblant har den senket bankens reservekrav med hensyn til handel med valutaterminer. Den har også fjernet en motsyklisk faktor som lokalbankene har benyttet seg av for å justere yuanens daglige fikskurs. Dermed har den fjernet et verktøy som rutinemessig blir brukt til å hindre at valutaen svekker seg. Disse tiltakene kan i kombinasjon med markedsforholdene kanskje forklare litt av dollarstyrkelsen som vi så i forrige uke.

Den felleseuropeiske økonomien, altså eurosonen, gjorde en sterkere innhenting i tredje kvartal enn prognosen antydet etter en skikkelig nedtur i foregående tremånedersperiode. Så blir selvsagt spørsmålet om oppgangen reverseres i fjerde kvartal med tiltakene som nå innføres. Uansett steg bruttonasjonalproduktet i følge foreløpige tall fra Eurostat med 12,7 prosent fra kvartal til kvartal etter en kontraksjon på 11,8 prosent i perioden fra april til juni. Likevel var verdiskapningen målt ved BNP fortsatt 4,3 prosent lavere i tredje kvartal i år i forhold til samme periode i fjor. Selv om aktiviteten tiltok i tredje kvartal falt konsumprisene. I oktober var KPI 0,3 prosent lavere en på samme tidspunkt ii 2019. Den viktigste årsaken er trolig energiprisene som falt med 8,4 prosent fra år til år og utlignet en økning på 4,3 prosent prisene på ubehandlede matvarer. Prisutviklingen er alene nok til at ECB varsler en ny runde med tiltak, eller kalibrere på nytt som de kaller det nå, i desember. For deflasjon er det verst tenkelige spøkelset i skapet til en sentralbank under dagens markedsforhold.