31

Myndighetene har iverksatt strenge tiltak for å begrense smitten av coronaviruset. Hensikten er først og fremst å fordele antallet som trenger behandling på sykehus over en lengre periode. Det gir helsevesenet tid til forberedelser, sørger for at alle får tilgang til behandlingen de trenger, skjermer de mest sårbare gruppene og vil kanskje bidra til at en såkalt gruppeimmunitet kan oppnås ved et lavere antall av smittede enn om viruset fikk herje fritt i befolkningen. Tiltakene som er iverksatt får selvsagt konsekvenser for økonomien. Myndighetene og sentralbanken har allerede ved flere anledninger rullet frem kraftig skyts for å bedre situasjonen for enkeltpersoner og næringslivsaktører som blir rammet økonomisk og for sikre at pengeflyten og kredittmarkedene ikke stopper opp. Det er ikke til å unngå at aktiviteten vil falle dramatisk, men kanskje vil tiltakene bidra til at fallhøyden reduseres.

Tilsvarende tiltak har allerede satt sitt preg på stemningen i eurosonen. Der falt indeksen som tar tempen på humøret kraftigere i mars enn den har gjort noen gang tidligere. Virusutbruddet førte til et fall i tilliten blant både konsumenter og alle næringssektorer i økonomien. Stemningsbarometeret for de 19 landene som deltar i den monetære unionen falt til 94,5 poeng i mars fra 103,4 i februar. Utviklingen illustrerer et kraftig brudd med den oppadgående tendensen som har preget bilde siden november. Fallet i indeksen var som antydet det kraftigste månedlige fallet siden indeksen bel beregnet for første gnag i 1985.

I Kina stek aktiviteten ved fabrikkene målt ved den såkalte innkjøpssjefsindeksen i mars etter å ha kollapset fullstendig i måneden før. Analytikerne advarer imidlertid mot å tolke tallet som et tegn på rask og varig innhenting i og med at den globale viruskrisen har knekt etterspørselen fra utlandet og fremdeles truer landet med en økonomisk nedtur. Uansett, den offisielle PMI – indeksen steg til 52 fra 35,7 i februar.