04

I Japan økte aktivitetsnivået i tjenestesektoren for 36. måned på rad i september, men veksttakten var lavere enn i august. Innkjøpssjefsindeksen for tjenestesektoren falt til 52,8 i september fra 53,3 i august på et sesongjustert grunnlag. Det er med andre ord tydelig at det fortsatt er tjenestesektoren som «drar lasset» i den japanske økonomien. Myndighetene håper følgelig at forbruket til husholdningene og bedriftene vil være stort nok til å utligne de negative konsekvensene fra et ni måneders langt fall i eksporten på grunn av handelskrigene mellom USA og Kina. Den sammensatte PMI – indeksen som følgelig omfatter både tjeneste – og industrisektoren, falt til 51,5 fra 51,9 i forrige periode. I tillegg ble merverdiavgiften hevet til 10 fra 8 prosent med virkning fra 1. oktober. Forrige gang myndighetene hevet avgiften var i april i 2014. Avgiftsøkningen omfatter ikke matvarer og ikke – alkoholholdige drikker.

Stort bedre gikk det ikke i Sverige i september. Der droppet aktivitetsnivået i tjenestesektoren til 49,8 fra 54,2 i forrige periode. Dataene bekrefter en massiv oppbremsing i den ellers så motstandsdyktige svenske økonomien. Alle delindekser som til sammen utgjør innkjøpssjefsindeksen for tjenestesektoren (PMI) falt i perioden, men delindeksene for ordrer og forretningsvolum bidro mest til tilbakegangen. Også her er det tydelig at handelskrigen setter tydelige spor etter seg. Den svenske riksbanken antydet i sine prognoser en mild oppbremsing og var ikke fremmed for en renteheving i slutten av inneværende år eller ved begynnelsen av neste år. Det kan virke som om disse planene må legges på is i lys av den siste utviklingen i PMI – indeksene.

Vi blir stadig minnet på at alle i praksis sitter i den samme skuta. I denne sammenhengen representerer skuta den globale økonomien, og i øyeblikket gynger skuta skikkelig. Det er selvsagt handelskrigen som bidrar mest til å vispe opp vannmassene. At skuta stamper i urolig sjø, kommer klart til uttrykk i så å si alle PMI – indekser som har blitt sluppet i de siste ukene. Det har i alle fall vært regelen for industri-/videreforedlingsindustrien mens tjenestesektoren som har holdt stand, nå har begynt å glippe taket. Det ble blant annet sluppet flere PMI – data fra eurosonen i går. I Frankrike falt indeksen for tjenestesektoren til 51,1 i september fra 51,6 i forrige periode. Situasjonen er omtrent lik i Tyskland. Der mistet også tjenestesektoren moment i september og droppet til 51,4 fra 52,5 august. Det er med andre ord tydelig at den innenlandske delen av økonomien sliter med å veie opp for redusert etterspørsel i utlandet etter varer og tjenester med opphav i eurosonen.

Norge: «Boligprisene sank med 1,1 prosent nominelt i september. Korrigert for sesongvariasjoner steg prisene med 0,2 prosent. – Den moderate prisutviklingen i boligmarkedet vedvarte i september. Vi er nå inne i den lengste sammenhengende perioden med moderat prisvekst i boligprisstatistikkens historie. Dette er god nytt for norsk økonomi, norske boligeiere og førstegangskjøpere, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.» (Kilde: eiendomnorge.no)

Det slår kanskje ikke ned som en bombe at også tjenestesektoren i USA har fått et skudd for baugen. Veksten i aktivitetsnivået i de tjenesteytende næringene falt til sitt laveste nivå på tre år i september. Utviklingen øker selvsagt bekymringen for at handelskrigen som Trump har sparket i gang er i ferd med å få konsekvenser for hele økonomien. Ifølge ISM falt PMI for tjenestesektoren til 52,6 i september. Det er som nevnt den laveste verdien vi har sett for denne indeksen siden august i 2016. Til sammenligning var indekstallet for august 56,4.